Bruk av kunstig intelligens i offentlig forvaltning og risko for diskriminering

Studien skal besvare følgende problemstillinger:
1. i hvilken grad bruker det offentlige (eller planlegger å bruke) kunstig intelligens i sin virksomhet?
Undersøkelsen skal omfatte bruk av kunstig intelligens:
• innen forvaltning (saksbehandling/kontroll), digital kommunikasjon til befolkningen, tjenesteytelse, undervisning/opplæring og annen myndighetsutøvelse
• i både statlig og kommunal virksomhet
• i ulike sektorer som helse- og omsorgssektoren, utdanningssektoren, arbeids- og velferdsforvaltningen, skatteetaten, toll og politi
2. Hvilken risiko for diskriminering ligger i det offentliges bruk av kunstig intelligens?
Basert på resultatene fra kartleggingen i problemstilling 1 og annen tilgjengelig kunnskap, skal tilbyder identifisere hvilken risiko for diskriminering offentlige myndigheters bruk av kunstig intelligens innebærer. Studien skal særlig se på risiko for diskriminering på grunn av funksjonsevne, etnisitet, kjønn og seksuell orientering, men tilbyder kan også foreslå andre diskrimineringsgrunnlag som kan være aktuelle.
3. Hva gjør offentlige instanser for å forebygge diskriminering ved bruk av kunstig intelligens?
Tilbyder skal kartlegge hvordan offentlige myndigheter som benytter eller planlegger å ta i bruk kunstig intelligens jobber for å forebygge diskriminerende effekter av dette. i hvilken grad er etatene oppmerksomme på risikoen for diskriminering, og hvilken innsats gjøres for å forebygge dette?
4. Hvordan kan offentlige virksomheter forebygge diskriminerende effekter når kunstig intelligens tas i bruk?
Basert på den kunnskapen som er innhentet gjennom studien, sammen med annen tilgjengelig kunnskap, skal tilbyder utarbeide konkrete anbefalinger for hvordan offentlige virksomheter kan forebygge diskriminering ved innføring av kunstig intelligens. Anbefalingene skal også omfatte Bufdirs sektorovergripende pådriverarbeid for antidiskriminering.