Arkitekt, Entreprenør, Event og opplevelse i Vestfold
Formidlede anbud
-
0Siste år
-
0Siste 3 mnd
-
0Aktive nå
Vestfold
Avsluttet
Formidling og utstillingsdesign Tungtvannskjelleren på Vemork
Tungtvannsaksjonen Operasjon Gunnerside fant sted i hydrogenfabrikken på Vemork. Natten til 28. Februar 1943 tok sabotører seg inn i kjelleren og sprengte tungtvannscellene. Operasjonen var en suksess; oppdraget ble utført og ingen mistet livet.
Den risikofylte operasjonen, som ble gjennomført bak fiendens linjer, er siden blitt verdensberømt. At aksjonen fortsatt vekker stor interesse, ble stadfestet da nrk sendte serien «Kampen om Tungtvannet» i 2015. Nesten 2 millioner nordmenn har sett
serien, og den har blitt solgt til om lag 15 andre land. Museet doblet besøkstallet samme år og har opprettholdt høye tall.
Hydrogenfabrikken ble bygd i 1928, og revet og jevnet med jorden i 1977. Etter en industriarkeologisk utgraving, ble ruinen etter fabrikken funnet i 2017. nå bygges det et vernebygg over ruinen, og et stort publikum kan dermed få anledning til
å oppleve et industri- og krigsminne som er unikt og sentralt i både nasjonal og internasjonal historie.
Ved siden av å være et materielt vitnesbyrd om tungtvannsaksjonene har tvk en spennende og viktig industrihistorie. Norsk
Hydro bygde hydrogenfabrikken som et ledd i produksjonen av kunstgjødsel. Riksantikvaren fredet restene etter fabrikken i
2015, samme år som industriarven på Rjukan og Notodden ble innskrevet på unesco’s prestigetunge verdensarvliste. Betydningen av historien på stedet har dermed fått internasjonal anerkjennelse, og representerer en umistelig og enestående kulturhistorisk verdi lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Den verdensberømte historien skal formidles på en verdig måte og det er viktig at fortellingen skaper engasjement og refleksjon. Opplevelsen må bygges opp ved hjelp av dramaturgiske grep, der høydepunktet er rommet hvor sabotørene sprengte tungtvannscellene.
Store deler av fortellingen skal formidles i en fredet ruin, og prosjektet må ha dialog med kulturminnemyndighetene. Museet har derfor valgt en teknologi som er skånsom mot ruinen, projisering på vegg.
Infrastrukturen i bygget og ruinen er kompleks og gjør at alle besøkende må styres gjennom en fast rute fra inngang til utgang. God publikumsflyt vil bli en sentral del opplevelsen. Barn og unge må gå igjennom samme løype som andre, og formidlingen
vil derfor legges på et nivå som treffer 13-åringer, noe museet har god erfaring med.
Den risikofylte operasjonen, som ble gjennomført bak fiendens linjer, er siden blitt verdensberømt. At aksjonen fortsatt vekker stor interesse, ble stadfestet da nrk sendte serien «Kampen om Tungtvannet» i 2015. Nesten 2 millioner nordmenn har sett
serien, og den har blitt solgt til om lag 15 andre land. Museet doblet besøkstallet samme år og har opprettholdt høye tall.
Hydrogenfabrikken ble bygd i 1928, og revet og jevnet med jorden i 1977. Etter en industriarkeologisk utgraving, ble ruinen etter fabrikken funnet i 2017. nå bygges det et vernebygg over ruinen, og et stort publikum kan dermed få anledning til
å oppleve et industri- og krigsminne som er unikt og sentralt i både nasjonal og internasjonal historie.
Ved siden av å være et materielt vitnesbyrd om tungtvannsaksjonene har tvk en spennende og viktig industrihistorie. Norsk
Hydro bygde hydrogenfabrikken som et ledd i produksjonen av kunstgjødsel. Riksantikvaren fredet restene etter fabrikken i
2015, samme år som industriarven på Rjukan og Notodden ble innskrevet på unesco’s prestigetunge verdensarvliste. Betydningen av historien på stedet har dermed fått internasjonal anerkjennelse, og representerer en umistelig og enestående kulturhistorisk verdi lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Den verdensberømte historien skal formidles på en verdig måte og det er viktig at fortellingen skaper engasjement og refleksjon. Opplevelsen må bygges opp ved hjelp av dramaturgiske grep, der høydepunktet er rommet hvor sabotørene sprengte tungtvannscellene.
Store deler av fortellingen skal formidles i en fredet ruin, og prosjektet må ha dialog med kulturminnemyndighetene. Museet har derfor valgt en teknologi som er skånsom mot ruinen, projisering på vegg.
Infrastrukturen i bygget og ruinen er kompleks og gjør at alle besøkende må styres gjennom en fast rute fra inngang til utgang. God publikumsflyt vil bli en sentral del opplevelsen. Barn og unge må gå igjennom samme løype som andre, og formidlingen
vil derfor legges på et nivå som treffer 13-åringer, noe museet har god erfaring med.
Anbud id:
774100
-
Sted:Tinn
-
Registrert:Tuesday 14. December 2021
Er du interessert i dette oppdraget?