Intensjonskunngjøring: Behandlingsrettet helseregister for pacemaker/ICD

Helse- og omsorgsdepartementet (hod) har gitt de fire regionale helseforetakene i oppdrag å etablere et midlertidig nasjonalt, behandlingsrettet helseregister for pacemakere og icd etter §9 i pasientjournalloven, i påvente av utredning av et nasjonalt implantatregister.
Prosjektgruppen for anskaffelsen har gjort en markedsundersøkelse som viser at kun én leverandør kan levere den ytelsen som dekker oppdragsgivers behov i dag eller nærmeste fremtid.
Registeret skal være fullt funksjonelt fra start. Det forutsettes derfor at applikasjonen har vært i drift en viss tid som nasjonalt register i et eØs-land.
Registeret skal ved avtalestart, 2020, inneholde kataloger over samtlige implantater og ledninger til disse som har vært i bruk i Norge fra 1990. Katalogene skal kontinuerlig oppdateres med nye produkter så snart det er varslet markedsført i Norge. Ved oppslag på pasient som har produkt omfattet av «recall» skal registeret varsle, inkl. Opplyse om anbefalte tiltak. Registeret skal registrere opplysninger om operative inngrep og gi statistikk for kvalitets- og produksjonskontrollformål, lett tilgjengelig for brukerne direkte i applikasjonen og eksporterbart som tall og ferdig grafikk. Registeret skal oppfylle krav i norsk lovgivning og gdpr og være tilgjengelig for autoriserte brukere ved alle norske sykehus gjennom sykehusenes it-systemer. Migrering av data fra ca. 30. 000 pasienter registrert i nåværende, desentraliserte registerløsning forutsettes utført av leverandør.
Avtale om kjøp av programvare og vedlikehold av denne er fremforhandlet med JorgensenIT, c/o Ole Dan jørgensen, Sadolinsgade 58, 5230 Odense m, som også leverer tilsvarende tjeneste til det danske pacemakerregisteret.
Ut fra det som er kommet frem gjennom markedsundersøkelsen legges det til grunn at vilkåret om at konkurranse er umulig av tekniske årsaker, jf. Etter anskaffelsesforskriften § 13-4 bokstav b punkt 2 er oppfylt fordi det i dag kun finnes én aktuell leverandør. Selv om andre leverandører trolig vil være i stand til å utvikle en løsning som tilfredsstiller spesialisthelsetjenestens krav, vil dette både ta tid og trolig tilbys til en langt høyere kostnad enn det som kan oppnås nå. Et tilleggsmoment er også at det av medisinske grunner og av hensynet til sikker pasientbehandling, må settes forholdsvis korte frister til når tjenesten må være ferdig utviklet. Det fremstår derfor som lite sannsynlig at leverandører som må utvikle tjenesten, vil ha reelle muligheter til å nå opp i konkurransen. Vi mener på bakgrunn av dette at det ikke finnes rimelige alternativer, jf. Anskaffelsesforskriftens § 13-4 bokstav b andre ledd.