Trygge tredjeland i Oslo
Formidlede anbud
-
0Siste år
-
0Siste 3 mnd
-
0Aktive nå
Oslo
Avsluttet
Trygge tredjeland
Bakgrunn for prosjektet:
Lang saksbehandlingstid for søknader om beskyttelse (asyl) er en utfordring i Europa, noe som ble tydeliggjort ved det høye antallet søknader som ble fremmet i 2015. En særlig utfordring er å få skilt ut for prioritering de sakene som enklest kan behandles raskt. Dette gjelder blant annet saker hvor mottakerlandet ikke er forpliktet til å foreta en substansiell vurdering av søknaden. i denne sammenheng er det ønskelig å få oversikt over hvilke land som har prosedyrer for avvisning av en asylsøknad fordi søkeren kan henvises til et trygt tredjeland.
Med «tredjeland» menes andre land enn søkerens opprinnelsesland (hjemland) og landet der han eller hun søker beskyttelse. Prinsippet om trygge tredjeland har som mål å redusere sekundærmigrasjon og bygger på en langvarig praksis hovedsakelig i vestlige stater.
Henvisning til «trygt tredjeland» blir benyttet i tilfeller der en asylsøker har reist gjennom/oppholdt seg i et tredjeland som kan klassifiseres som trygt. Hvilke krav som konkret må være oppfylt for at et tredjeland kan ansees som «trygt», er imidlertid ikke klart.
Flyktningkonvensjonen regulerer ikke spørsmålet om hvilket land som er ansvarlig for å vurdere en søknad om asyl. Senere forsøk på å konvensjonsfeste ansvaret internasjonalt har heller ikke ført frem. i Europa angir dublinregelverket kriterier for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for en asylsøknad. Diskusjonen om prinsippet konsentrerer seg i hovedsak om hvilke vilkår som må være oppfylt for å unngå brudd på folkeretten. Prinsippet er omfattet av EUs prosedyredirektiv (direktiv 2013/32/eu). Ut over dette finnes ingen allment akseptert folkerettslig definisjon av begrepet. i juridisk litteratur og i uttalelser fra FNs høykommissær for flyktninger har det vært formulert som at personen må være sikret «effektiv beskyttelse», hvilket innebærer et krav om at tredjelandet respekterer prinsippet om non-refoulement og at det eksisterer tilstrekkelige prosessuelle garantier som sikrer at dette etterleves.
For mer informasjon henvises det til vedlagte beskrivende dokument.
Lang saksbehandlingstid for søknader om beskyttelse (asyl) er en utfordring i Europa, noe som ble tydeliggjort ved det høye antallet søknader som ble fremmet i 2015. En særlig utfordring er å få skilt ut for prioritering de sakene som enklest kan behandles raskt. Dette gjelder blant annet saker hvor mottakerlandet ikke er forpliktet til å foreta en substansiell vurdering av søknaden. i denne sammenheng er det ønskelig å få oversikt over hvilke land som har prosedyrer for avvisning av en asylsøknad fordi søkeren kan henvises til et trygt tredjeland.
Med «tredjeland» menes andre land enn søkerens opprinnelsesland (hjemland) og landet der han eller hun søker beskyttelse. Prinsippet om trygge tredjeland har som mål å redusere sekundærmigrasjon og bygger på en langvarig praksis hovedsakelig i vestlige stater.
Henvisning til «trygt tredjeland» blir benyttet i tilfeller der en asylsøker har reist gjennom/oppholdt seg i et tredjeland som kan klassifiseres som trygt. Hvilke krav som konkret må være oppfylt for at et tredjeland kan ansees som «trygt», er imidlertid ikke klart.
Flyktningkonvensjonen regulerer ikke spørsmålet om hvilket land som er ansvarlig for å vurdere en søknad om asyl. Senere forsøk på å konvensjonsfeste ansvaret internasjonalt har heller ikke ført frem. i Europa angir dublinregelverket kriterier for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for en asylsøknad. Diskusjonen om prinsippet konsentrerer seg i hovedsak om hvilke vilkår som må være oppfylt for å unngå brudd på folkeretten. Prinsippet er omfattet av EUs prosedyredirektiv (direktiv 2013/32/eu). Ut over dette finnes ingen allment akseptert folkerettslig definisjon av begrepet. i juridisk litteratur og i uttalelser fra FNs høykommissær for flyktninger har det vært formulert som at personen må være sikret «effektiv beskyttelse», hvilket innebærer et krav om at tredjelandet respekterer prinsippet om non-refoulement og at det eksisterer tilstrekkelige prosessuelle garantier som sikrer at dette etterleves.
For mer informasjon henvises det til vedlagte beskrivende dokument.
Anbud id:
496422
-
Sted:Oslo
-
Registrert:Saturday 11. November 2017
Er du interessert i dette oppdraget?
Lignende oppdrag i Oslo
6 anbud
-
Transport av bord Oslo-KarmøyTrenger transport av et bord fra sentralt i Oslo til Karmøy eventuelt Haugesund. Bordet har mål: l=200 cm, b=79 og h=71 Bordet veier en del, men befinner seg på bakkeplan.
-
Oslo
-
Friday 24. January 2025
-
-
Orkdal/orkanger til OsloHei, trenger flytting av en bil fra Trondheim til Oslo. Bilen kan bli kjørt ned, dette er en vw passat 2012, manuell og diesel.
-
Orkland
-
Friday 24. January 2025
-
-
Frakt av felger bergen til SunnmøreFrakt av fir bilfelger i stål fra Os ved Bergen til Tjørvåg på Sunnmøre (eller i nærheten feks Ulsteinvik)
-
Oslo
-
Friday 24. January 2025
-
-
Flytte møbler fra Bergen til OsloFlytte et bord, seks spisestoler, et skap, en lenestol, en seng, noen kasser med bøker og kjøkkenutstyr samt tre hyller og to par ski. Fra en leiligheten i Bergen i fjerde etasje med heis til en...
-
Bergen
-
Thursday 23. January 2025
-