Utredning av kommunesektorens rammer for bruk av privatrettslig råderett som rettsgrunnlag

Kommuner og fylkeskommuner har flere roller som framgår av kommuneloven § 1-1: de er lokaldemokratisk arena, samfunnsutvikler, tjenesteyter og myndighetsutøver. Kommunene er egne rettssubjekter som kan ta avgjørelser på eget initiativ og ansvar. Kommunen er for eksempel eiere av eiendom. Det betyr at noen avgjørelser både kan og skal gjøres med grunnlag i lov eller forskrift, mens andre avgjørelser kan gjøres med grunnlag i privatrettslig råderett. Utgangspunktet er at kommuner og andre offentlige aktørers utøvelse av privat råderett kan gjøres på samme måte som private eiere. Det er likevel på det rene at det er noen særlige rammer som kommunen og andre offentlige aktører må forholde seg til ved utøvelsen av privat råderett, som ikke gjelder for private aktører. høyesterett tok stilling til en sak om grensene for kommuners bruk av privatrettslig råderett over egen eiendom i desember 2021 (hr-2021-2510-a). Denne dommen har blitt vist til i senere saker om det offentliges bruk av privat råderett som rettsgrunnlag for ulike disposisjoner, blant annet av Sivilombudet. Kommunal- og distriktsdepartementet mener at det er behov for en juridisk utredning av legalitetsprinsippet og kommunens muligheter for bruk av privatrettslig råderett som grunnlag for ulike typer avgjørelser. Utredningen bør utførlig beskrive gjeldende rett og dagens rettstilstand for kommunene. Utredningen bør også inkludere en vurdering av om det er grunnlag eller behov for å klargjøre grensene for kommunens eierrådighet gjennom lov eller på andre måter.