Åpen konkurranse for etablering av rammeavtaler for kjøp av digitaliseringsutstyr.

Anskaffelsens formål:
Nasjonalbiblioteket ønsker å digitalisere hele sin samling over den neste 20-årsperioden.
Samlingen er mangfoldig og digitaliseringsprogrammet omfatter i dag følgende originale objekter:
- 450 000 bøker
- 2 000 000 tidsskrift
- 4 700 000 aviser (mer enn 60 000 000 sider)
- 1 300 000 bilder (foto og postkort)
- 60 000 plakater
- 200 000 kart
- 4 000 000 håndskrifter/manuskripter
- 200 000 note trykk
- 1 900 000 småtrykk
- 1 000 000 timer radio
- 80 000 timer musikk
- 250 000 timer film og fjernsyn
De digitale bildene skal være av god kvalitet og representere originalene på en troverdig måte, det vil si med høy grad av autentisitet.
Det skal i tillegg produseres metadata til de digitale bildene slik at disse kan knyttes opp mot eksisterende databaser der originalt materiale er registrert og i noen tilfeller også katalogisert. Dette skal gi brukerne tilgang til Nasjonalbibliotekets samlinger ved hjelp av digitale tjenester.
Det er viktig å finne frem til digitaliseringsutstyr og digitaliseringsmetoder som er kostnadseffektive, samtidig som vi oppnår ønsket kvalitet.
For de fleste medietypene er det slik at de originale objektene må behandles skånsomt igjennom hele digitaliseringsprosessen for ikke å bli skadet.
i bokdigitaliseringsløypen er det slik at når vi har flere eksemplarer av bøkene, tillater vi oss å demontere ett eksemplar for effektivt å kunne skanne denne med en arkmatet skanner. Omslagene skannes da på en annen skanner og bøkene destrueres i sin helhet etter digitaliseringsprosessen.
i tilfeller der Nasjonalbiblioteket har få eksemplarer av en bok, skannes disse i en automatisert bla-skanner. Selv om denne fungerer godt for de fleste bøkene, i alle fall så lenge tilstanden på bøkene er forholdsvis god, ønsker vi å komplettere med nytt utstyr slik at andelen bøker som kan automatisk bla-skannes blir større. Eksempelvis har vi bøker som er i en så dårlig tilstand at det kreves en mer forsiktig bla-funksjonalitet enn det vi har i dag. Vi har også bøker i samlingen vår som vi ikke ønsker å åpne helt i forbindelse med skanningen. Disse ser vi for oss å skanne i en skanner som arbeider med bøkene i en v-form.
i perioden for denne rammeavtalen vil det derfor være viktig å finne frem til alternative automatiserte digitaliseringsmetoder slik at en enda større del av boksamlingen kan digitaliseres automatisk. For å øke den totale digitaliseringskapasiteten, er det i tillegg aktuelt å kjøpe inn flere lignende skannere som de vi allerede har i dag.
Nasjonalbiblioteket har allerede etablert digitaliseringsløyper for flere medietyper. Disse omfatter alt fra arbeidsstasjoner for klargjøring av originaler til digitalisering, via selve digitaliseringen, til etterbehandling i form av ocr behandling, metadata produksjon og strukturering av digitalisert innhold.
Nasjonalbibliotekets digitale sikringsmagasin er sentralt i digitaliseringssatsningen. Her langtidslagres alle digitale objekter i Nasjonalbiblioteket, enten de er avlevert i digital form, eller digitalisert igjennom Nasjonalbibliotekets eget digitaliseringsprogram.
Beskrivelse av dagens løsning:
Nasjonalbiblioteket bruker i dag følgende digitaliseringsutstyr, som skal erstattes eller komplimenteres;
- bøker
- bøker vi har flere eksemplarer av og som kan destrueres etter
skanning, digitaliseres med automatiske ark-skannere av typen
Microform S655 Color Scan.
- Opptakene gjøres i 400dpi, 24bit farge, tiff format.
- bøker vi har få eksemplarer av og som skal tilbake i arkiv etter
skanning, digitaliseres med enten med manuelle bla-skannere
av typen i2s Suprascan, eller med automatisk bla-skanner av
typen 4DigitalBooks DL3000.
- Opptakene gjøres i 400dpi, 24bit farge, tiff format.
- Aviser
- digitaliseres i dag enkeltvis med manuelle bla-skannere av
typen i2s Suprascan eller i innbundet form med automatisk bla-
skanner av typen 4DigitalBooks DL3000.
- Opptakene gjøres i 400dpi, 24bit farge, tiff format.
- håndskrifter/manuskripter
- digitaliseres i dag med digitale kamera av typen Hasselblad H2
39mp eller manuelle bla-skannere av typen i2s Suprascan.
-Opptakene gjøres i 400dpi, 24bit farge, tiff format.
- Kart/plakater
- digitaliseres i dag enten med digitale kamera av typen
Hasselblad H2 39mp, H3 50mp eller med manuelle bla-skannere
av typen i2s Suprascan.
- Opptakene gjøres i minimum 400dpi, 24bit farge, tiff
format.
- Bilder (fototeknikker og trykte bilder)
- Papirbilder (positiver) digitaliseres i dag enten med digitale
kamera av typen Hasselblad H2 39mp, Hasselblad H3 50mp, eller
med manuelle bla-skannere av typen i2s Suprascan (A0). Som
lyskilde til Hasselbladkameraene benyttes enten Kaiser lysbord
(underlys) eller Lupo lysbanker (overlys).
- Opptakene gjøres i minimum 300dpi, 24bits farge, mens sv/hv
bilder tas i 16 bit. Dersom bildene er fargeskadet/utbleket el.
lign. Gjøres fargeopptakene 48 bit farge. Sv/hv bilder med
fargeskader (oftest gulnede) tas i 24 bit farge. Bildene lagres
i ukomprimert tiff format.
- Storformat og mellomformat film/glass (negativ eller positiv)
digitaliseres enten med digitale kamera av typen Hasselblad H2
39mp, Hasselblad H3 50mp eller med filmskanner av typen
Hasselblad x5. Som lyskilde til Hasselbladkameraene benyttes
Kaiser lysbord (underlys).
- Avhengig av originalens egenskaper gjøres opptakene i mellom
900 og 2650dpi. Fargebilder tas i 48 bits farge, mens sv/hv
bilder tas i 16 bit sv/hv. Sv/hv bilder med fargeskader (oftest
gulnede) tas i 24 bit farge. Bildene lagres i ukomprimert tiff
format.
- Småformatfilm film/glass (negativ eller positiv) digitaliseres enten
med digitale kamera av typen Hasselblad H2 39mp, Hasselblad
H3 50mp, eller med filmskanner av typen Hasselblad x5 eller
Nikon Coolscanner. Som lyskilde til Hasselbladkameraene
benyttes Kaiser lysbord (underlys).
- Avhengig av originalformat gjøres opptakene i mellom 900 og
2650dpi. Fargebilder tas som hovedregel i 48 bits farge, mens
sv/hv bilder tas i 16 bit sv/hv. Sv/hv bilder med fargeskader
(oftest gulnede) tas i 24 bit farge. Bildene lagres i
ukomprimert tiff format.
Krav:
Generelt:
Nasjonalbiblioteket ønsker å anskaffe digitaliseringsutstyr som våre skanneroperatører kan betjene på en hensiktsmessig og forsvarlig måte med tanke på helse, miljø og sikkerhet. Dette momentet tas inn i evalueringspunktet brukervennlighet. Det vil for eksempel være en fordel dersom digitaliseringsarbeidsstasjonene kan høydereguleres og tilpasses individuelle behov.
For å sikre digital reproduksjon av høy og jevn kvalitet, med autentisk uttrykk (fargegjengivelse, skarphet osv.) må digitaliseringsutstyret og dens tilhørende programvare ha nødvendig kalibreringsmuligheter. i den grad egne profileringsrutiner optimaliserer digitaliseringsutstyret og dens bildekvaliteten må behovet, nødvendig tilleggsutstyr og rutinene for bruk av disse beskrives spesielt.
Det vil bli behov for å skanne objekter i samlingen vår med krysspolarisert opptaksbelysning. Dersom noen av utstyrsleverandørene kan tilby dette ber vi om at det spesifiseres spesielt i tilbudet.
Som et utgangspunkt ønsker Nasjonalbiblioteket å digitalisere samlingene i en opptakskvalitet på 400 dpi. Dette er ikke et absolutt krav dersom digitaliseringsmetoden for øvrig er hensiktsmessig og kvaliteten på resultatet er på et tilsvarende nivå.
For bokskannere planlegges det kontinuerlig produksjonstid fra kl 07 til kl 20 fem dager i uken. Det er derfor ønskelig at digitaliseringsutstyret skal kunne overføre produserte data underveis i produksjonen, slik at ikke skannerne må stoppes når dette skal skje. Dette synliggjøres gjennom beregning av en gjennomsnittlig ukeproduksjon innefor nevnte arbeidstid.
Det er ønskelig at tilbyder leverer nøkkelferdige digitaliseringsløsninger, der f. Eks. Tilhørende datamaskiner og eventuelt skjermer inngår. Det gis også adgang til å inngi tilbud helt ned på enkeltutstyrsnivå.
Leverandører må i tillegg kunne tilby opplæring i bruk av det aktuelle digitaliseringsutstyret, og vedlikeholdsavtaler for digitaliseringsutstyret som tilbys. i tilbudet må forslag til vedlikeholdsavtale legges ved og dersom denne skal ivaretas av en distributør må det gå frem hvordan 2. Linjesupport, direkte fra produsent, kan skje i de tilfeller det er behov for det. Avtalen må derfor inneholde en eskaleringsprosedyre med fastsatte tidsrammer for når hva skal/kan skje ved evt. Fremtidige driftsavvik.
For beskrivelse av tekniske krav til de enkelte produktgrupper vises det til konkurransegrunnlaget.