Anskaffelse av flodbølge- eller tsunamianalyser for fjellskred i innsjøer og fjorder

Nve trenger detaljert modellering av flodbølger (tsunamier) generert av fjellskred i fjorder og innsjøer. Oppskyllslinjer vil bli brukt til faresoner og i noen tilfeller evakueringssoner for ustabile fjellsider som overvåkes i sanntid. nve ønsker å tegne rammeavtale med én leverandør.
nve har ansvar for overvåking og varsling av fjellskred i Norge. Det omfatter finansiering og koordinering av det nasjonale kartleggingsprogrammet for ustabile fjellpartier, som kan utvikle seg til fjellskred. Kartleggingen er gjort av Norges geologiske undersøkelse (ngu). Faresoner på land for potensielle fjellskred er modellert av ngu, mens sekundæreffekter som flodbølger i fjorder eller innsjøer til nå er modellert av Norges Geotekniske Institutt (ngi) ved behov.
Flodbølger skapt av fjellskred har historisk sett vært en av de mest dødelige naturfarene i Norge. i dag brukes faresoner fra ulike naturfarer i arealplanleggingen for å forhindre tap av liv og skade på eiendom. Også faresoner fra flodbølger (fra steinskred i innsjøer og fjorder) må brukes i arealplanlegging i de norske byggeforskriftene (tek 17). Det modellerte oppskyllssoner vil også bli brukt som grunnlag for evakueringssoner dersom overvåkings-/varslingssystemene indikerer høy risiko for steinskred.
Det kreves spesifikke sannsynligheter for faresonene i tek 17: sannsynlighetene er 1/100, 1/1000 og 1/5000 per år. Vi har så langt modellert tsunamifaresonene for åtte individuelle ustabile fjellskråninger, hvorav de fleste har mer enn ett scenario med ulike volum og skredsannsynligheter. i løpet av de siste årene har det blitt brukt en probabilistisk tilnærming i modelleringen, hvor usikkerheter i årlig sannsynlighet, volum og skredutvikling har blitt kombinert med usikkerheter i modelleringsparametrene for å skape faresoner som samsvarer med sannsynlighetene som kreves i byggeforskriftene. nve er åpen for en diskusjon om hvordan man skal håndtere usikkerheter i inngangsdata og modelleringsparametere.
ngi har modellert flodbølger med både fysiske modeller og numeriske modeller og sammenlignet resultatene med historiske hendelser. De kartlagte ustabile fjellparti ligger typisk i høyreliefffjellsområder med trange fjorder og innsjøer. Det er viktig å bruke en numerisk modell som er egnet for slik topografi, hvor bølgeinterferens er en viktig faktor.
pålitelige faresoner for flodbølger er viktige for å forhindre tap av liv og eiendom. Det er viktig at de kartlagte sonene ikke er konservative, men så realistiske som mulig, da arealbruken blir begrenset i faresonene. En konservativ eller verst tenkelige sone kan kartlegges og brukes som evakueringssone i noen tilfeller.
nve har ansvar for å levere:
1) Ustabile scenarier, med volum(er), geometri (glideplan) og sannsynlighet
2) En detaljert dem og så detaljerte batymetridata som tilgjengelig.
3) Modelleringsresultater av fjellskredprogresjonen med hastighet og geometri kan leveres om nødvendig.
nødvendig leveranse fra konsulent:
Oppskyllslinjer eller polygoner i forhåndsdefinerte bebodde områder i et passende gis-format. Vi foretrekker om linjene er knyttet til sannsynlighet og i tråd med kravene i TEK17. En rapport for hvert enkelt steinskredtilfelle for å dokumentere modelleringsarbeidet.
Omfanget av arbeidet: Vi antar at mellom to og fire steder per år trenger flodbølgemodellering de neste årene. Kostnaden er estimert til å være 300. 000-400. 000 nok for hvert sted. Maksimal kostnad er 7 millioner.
Avtalens lengde er 2 år, med mulighet for forlengelse 1+1 år.