Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Kort om Biogasspilotordningen
Programmet er finansiert av Klima- og miljødepartementet (kld) med formål å stimulere til økt produksjon og bruk av biogass. Pilotanleggene skal teste ut ny teknologi for biogass, og på den måten redusere klimagassutslipp fra blant annet landbruket. Midlene går både til investering i nye eller eksisterende anlegg, og til følgeforsking. Biogasspilotordningen har eksistert siden 2015.
Ønsket om nye analyser - følgeevaluering – innholdet i dette oppdraget
Det arbeidet som Rambøll og nmbu har gjort og delvis gjør fremdeles, danner et grunnlag for det arbeidet som videre skal kunne gjøres i en følgeevaluering, arbeidet har så langt dreid seg om å beregne tekniske installasjoner og bruk av ulike substrater.
Det at etterspørselen etter ordningen og det at ikke så mange piloter er oppe å går, legger noen begrensninger på arbeidet, men kan også gi et utgangspunkt for noen av problemstillingene i en følgeevaluering. Viktige hovedelementer og problemstillinger i en følgeevaluering vil dreie seg om de flaskehalsene som ses mht til at markedet er umodent, teknologien dels også, noe som får som konsekvens at lønnsomheten blir usikker. Hva kan og må gjøres for å modne markedet, bedre teknologien og dermed øke lønnsomheten og etterspørselen etter ordningen? Dette blir et kjernespørsmål i evalueringen. Viktige utdypinger av dette;
Ø Hvordan passer ordningen inn i forhold til behovet? Er det andre ordninger som er eller hadde vært bedre? Er markedet modent nok til å ta fatt på dette? Dette dreier seg om å sjekke ut rasjonale for ordningen ut fra et markedssvikt-perspektiv. Hvordan er markedssituasjonen for biogass i Norge?
Ø Hva er årsaken til ordningens litt «trange fødsel», er det kompetansebrist, er det andre mangler ved utøverne og/eller ved ordningen?
Ø Evalueringen skal også gjennomføre en nullpunkts-analyse, hva er status nå ved oppstart av en slik aktivitet på ulike valgte indikatorer? Hvor står vi?
Ø Hvilke mål har vi for arbeidet? Hva ville vært en hensiktsmessig mål- og delmålsstruktur?
Ø Er det satt i verk aktiviteter og tiltak som er tilpasset det å nå disse målene?
Ø Er ordningen dimensjonert økonomisk og administrativt/organisatorisk for å kunne fylle satte mål?
Ø Hvilke indikatorer er best egnet for å måle måloppnåelse på sikt? Det må som del av en førevaluering/null-punktsanalyse/følgeevaluering utarbeides et måleindikatorsett for resultat- og effektmåling på sikt. Hva skal vi måle vellykkethet med? Hva er suksesskriteriene?
Ø Hva kan vi se av foreløpige resultater som indikasjon på at vi er på rett veg?
Ø Biogass-pilotenes plass i Bioøkonomi-ordningen i stort?
Ø Og til slutt;
Hvilke anbefalinger gir følgeevalueringen for korrigering av kurs og eventuell videre iverksetting av tiltak og drift.