Kostnadsanalyser av regelverksendringer

Utvikling av beregningsmodell
DiBK har vurdert at den mest hensiktsmessige beregningsmetoden er beregning ved hjelp av modellering av bygg. Det vil si at man analyserer kostnadsvirkninger av regelverksendringer gjennom å modellere ulike typer bygg og kostnadene ved å bygge disse før og etter regelverksendringene.
Det må modelleres enkle og representative modellbygg for de mest relevante bygningskategoriene. DiBK har ved tidligere utredninger, blant annet av energiregler, benyttet modeller for tre ulike bygg:
-småhus,
-boligblokk og
-kontorbygg.
Vi ønsker å benytte de samme tre bygningskategoriene også i dette prosjektet.
Ved tidligere kostnadsberegninger av endringer i energiregler har DiBK benyttet bygningsmodeller som er en modifisering av SINTEFs bygningsmodeller. Videre har vi benyttet en modell som er utviklet for DiBK, DiBK-blokka. Den er en videreutvikling av uu-blokka som blant annet er benyttet til å beregne kostnader ved endringer i krav til tilgjengelighet og universell utforming. DiBK har spesifikasjoner for disse bygningsmodellene. En videreutvikling av DiBK-blokka skal inngå i prosjektet. DiBK har ikke utviklet egne modeller for småhus og kontorblokker utover sintef-modellene. Disse må derfor utvikles i prosjektet. Småhusmodellen må være slik at den enkelt kan settes sammen til et rekkehus.
Modellene for de tre bygningskategoriene må bygges opp etter spesifikasjoner i hht. Enhver tid gjeldende krav i tek slik at de oppfyller regelverket og slik at det over tid er mulig å følge endringer i byggekostnader som følge av regelverksendringer. Videre må modellene oppdateres med eventuelle krav knyttet til produksjon, som for eksempel arbeidsmiljø.
Det skal ikke utvikles bim-modeller i dette prosjektet, men modellene som utvikles må være i IFC4 format slik at de kan overføres til bim ved en eventuell senere utvikling av modellen.
Modellene for byggekostnader er et første steg for på sikt å vurdere de totale virkningene av regelverket knyttet til livsløpet for et bygg, eksempelvis energibruk i byggets levetid.
i tillegg til å utvikle bygningsmodeller må leverandøren sørge for et tilstrekkelig datagrunnlag som kan benyttes som inngangsverdier i beregningene. i tilbudet skal det redegjøres for hvordan leverandøren vil fremskaffe et slikt datagrunnlag.
DiBK har opprettet en referansegruppe for prosjektet med representanter fra relevante aktører i næringen. Vi ber tilbyder om å redegjøre for hvordan de ønsker å nyttiggjøre seg den oppnevnte referansegruppen.
EUs bygningsenergidirektiv (Direktiv 2010/31/eu artikkel 5) forutsetter at det beregnes et kostnads-optimalt nivå for energibesparelsene i bygg i hht. Forordning 244/2012 med tilhørende veileder. Vi ber tilbyder om å vurdere om denne forordningen eller deler av den er relevant for oppbygging av bygningsmodellene i dette prosjektet.
Utviklingen av modellen skal være ferdigstilt innen 1. Mars 2020. Det skal arrangeres møter mellom leverandøren og oppdragsgiveren etter behov under utviklingen av modellen.
Modellen som utvikles skal dokumenteres i en rapport som blir gjort tilgjengelig for oppdragsgiver.
Periodiske beregninger og vedlikehold av modellen
Beregninger av kostnadsvirkninger av regelverksendringer ved bruk av den utviklede modellen, skal gjennomføres ad-hoc basert på oppdragsgivers behov. Det kan bli aktuelt å fastsette faste intervaller for beregningene dersom oppdragsgiver finner dette hensiktsmessig. i løpet av 2020 skal det gjennomføres en kostnadsberegning basert på et utvalg av tidligere regelverksendringer.
Resultatene av beregningene som gjennomføres må dokumenteres skriftlig i rapporter som er egnet for publisering til en bred målgruppe av interessenter i bae-næringen, myndigheter og media. i tillegg skal grunnlagsdata for beregningene gjøres tilgjengelig digitalt for oppdragsgiver.
Oppdragsgiver skal løpende vedlikeholde modellen og oppdatere nødvendig datagrunnlag for å gjennomføre beregninger.