Levetidsanalyse for jernbaneverkets sikringsanlegg og atc

Jernbaneverkets sikringsanlegg er i hovedsak bygget fra 1960-årene frem til i dag. Teknologiutviklingen i samme tidsrom har vært enorm. i tiden før 1960 fantes en blanding av rent mekaniske og elektromekaniske anlegg. i løpet av 1960- og 1970-tallet gjennomførte Jernbaneverket en storstilt bygging av relébaserte sikringsanlegg. Formålet med byggingen var å kunne fjernstyre stasjonene. i de senere år er det en marginal tilvekst av nye strekninger, men kapasitetshevende tiltak har medført bygging av noen få nye, mer moderne sikringsanlegg. Disse systemene består enten av distribuert elektronikk og/eller programvarebaserte systemer, avhengig av teknologigenerasjon og byggeår. Felles for alle sikringsanlegg, og på det nærmeste samtlige strekninger, er at de styrer et system for automatisk togkontroll (atc). Styring av atc kan skje enten via en koder koblet direkte til signalene eller via egen kabel koblet til sikringsanlegget. atc-systemet er bygget opp ved distribuert elektronikk. Kabelforbindelser innvendig og utvendig tilhørende signalanleggene er i all hovedsak ulike typer kobberkabel.
Jernbaneverket tar selv hånd om forvaltning, drift og vedlikehold av dagens signalanlegg, uavhengig av teknologigenerasjon. Det stilles særskilte krav til kompetanse for å kunne ivareta dette.
i 1998 tok Jernbaneverket Region Nord initiativ til å få kartlagt hvorvidt det var mulig å si noe om nsi-63 anleggenes restlevetid. på daværende tidspunkt ble det dessverre ikke konkludert med forventet levetid ut fra den kunnskap man da hadde om anleggene. Rapporten pekte imidlertid på en del punkter av interesse, men også på en del mangler ved datagrunnlaget som gjorde at det viste seg vanskelig å komme til en konklusjon.