Markedsanalyse av startlån

Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. lånet skal være et finansieringstilbud av boliger til husholdninger som vanligvis ikke gis lån i ordinære kredittinstitusjoner.
Bruken av startlån har økt betydelig fra 2009 til 2010 (ca 15%). Utviklingen ser ut til å ha fortsatt i 2011.
høye belåningsgrader på en stor andel nye boliglån kombinert med økende gjeldsbelastning førte til at Finanstilsynet i mars 2010 ga retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis, bl. a. At belåningsgraden ikke burde overstige 90 pst. Utviklingen i boligmarkedet med sterkt økende priser og ytterligere gjeldsbelastning for husstandene har ført til at Finanstilsynet nå har foreslått en ytterligere innstramming. Maksimal belåningsgrad foreslås satt til 85 pst.
Samtidig er startlåneordningen trukket inn i diskusjonen. Startlån gis i stor grad til fullfinansiering av et boligkjøp, hovedsakelig som topplån der en privat bank gir et 1. Prioritetslån. i noen tilfeller også 100% finansiering. i sistnevnte tilfelle vil man i enkelte saker kunne dekke en viss andel av finansieringsbehovet som tilskudd, noe som gir lavere rente- og avdragsutgifter og økt sikkerhet for lånet.
Bekymringen i forbindelse med startlån har vært tredelt.
1. Det vært stilt spørsmål ved om den sterke veksten i startlån har bidratt til å øke presset i boligmarkedet ytterligere (jf. Artikkel i Sparebankbladet)
2. Man har ment at muligheten for å få 100 pst. lånefinansiering gjennom startlån har representert en enkel måte å omgå Finanstilsynets retningslinjer
3. Økt bruk av startlån bidrar til å øke belåningsgraden, noe som kan bli en utfordring dersom boligprisene faller, arbeidsledigheten øker eller renten stiger (jf. Finanstilsynets rapport, sep. 2011).
Vi ønsker en analyse av de tre nevnte problemstillingene. i tillegg er det ønskelig å analysere ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv hva konsekvensene ville bli ved å gi startlån opp til 85 pst. Av finansieringsbehovet.