Stabilisering av klokketårn, detaljprosjektering NS8401/8402

Søreide kirke, sognekirke for søreide menighet, ligger på et lite høydedrag like sørøst for krysset Steinsvikvegen/søreidtunet som danner søreide sentrum. Bygningen ble påbegynt i 1971, grunnsteinen ble nedlagt 25. Oktober 1972 og kirken ble vigslet 16. Desember 1973. Arkitekt er Helge Hjertholm. Kirken er ikke listeført som vernet. Bygningen står på en betongsåle belagt med gule klinkerfliser og består av et tilnærmet kvadratisk kirkerom som på øst/sør/vestsiden er omgitt av menighetslokaler og kontorer, gruppert i hesteskoform. Disse rommene er til daglig adskilt fra selve kirkerommet ved en gangsone, men menighetslokalene kan slås sammen med kirkerommet. Kirken får da totalt 500 til 520 sitteplasser, mens den ordinært har 280 plasser. Kirken er oppført i betong kledd med eternitt. Himling og vegger er av trevirke, gulvet flislagt. Diverse lagerrom, toaletter etc. Er gravd ned i bakken under sålen og utgjør en underetasje under deler av bygningen. Kirkerommet er uten loft. Det dekkes av et tak i form av en firesidet, avskåret pyramide hvis (imaginære) toppunkt er forskjøvet noe mot nord, hvilket gir bygningen en orientering nord-sør. Takets toppflate danner en firkantet, glassdekket lysåpning som gir kirkerommet overlys og som er avstivet av et gitter av laminerte bjelker. De fire takflatene løper ikke helt ut i takpyramidens hjørnekanter, men skilles av glassplater. Taket bæres av et dobbelt sett laminerte bjelker som mot hjørnene hviler på korte, tverrstilte støtter av laminert tre. Mellom disse støttene står flyttbare lettvegger som begrenser selve kirkerommet. Hjørnepartiene mellom støttene er «åpne», dvs. Forsynt med glass innfattet i et tre gitter; i sørøst og sørvest i form av dører, i nordvest og nordøst i form av vinduer. Kirkens hovedinngang ligger i bygningens sørvestre hjørne under en klokkestøpul som markerer inngangspartiet. Rundt kirken er det et lite grøntanlegg med parkeringsplass på sørsiden. Etter tilstandsbefaringer og statiske analyser er det blitt klart at klokketårnet ikke tilstrekkelig ivaretar funksjonen det er ment å ha. tårnets oppbygging løser ikke konstruksjonens stabilitet som dermed tillater uakseptabelt store svingninger når kirkeklokkene benyttes og/eller den utsettes for sterk vind. Dette medfører skader på tårnets ytre tekking med påfølgende lekkasjer i tekking, fukt- og råteskader. tårnet er i dag tekket med sink som er malt på begge sider. Tak og gulvflater er utført i trebjelkelag som i noen grad bidrar til avstiving av konstruksjonen. tårnet har en utforming som gjør at standardiserte løsninger ikke nødvendigvis kan benyttes uten spesielle tilpasninger. wsp Norge as har tidligere i år utarbeidet en byggeteknisk rapport, jf Vedlegg 8, hvor det redegjøres for foretrukne løsningsforslag, som grunnlag for detaljprosjektering/bygge-beskrivelse av alle konstruksjonens egenskaper. Preaksepterte løsninger skal benyttes så langt dette lar seg gjø(info fjernet) viktigste kriteriene for materialvalg er at produktene løser de byggetekniske problemstillingene på en god måte, sikrer konstruksjonens stabilitet og holder godt på fargene (må være så lik originalfargen som mulig). Samtidig er pris en svært viktig (info fjernet) nødvendig, for å sikre hovedbygget m. h. t. Svingninger, kan man velge å rekonstruere vindusfelt mellom kirken og klokketårnet slik at bevegelser i klokketårnet ikke overføres til hovedbygget samtidig som det beholder de nødvendige tekniske egenskapene. Takfall/Vindusfelt må i så fall prosjekteres slik at vannet transporteres bort på en tilfredsstillende måte. Det må sikres at kondensvann/nedbør dreneres bort fra relevante bygningsdeler og ikke trenger inn i (info fjernet) skal oppfylle dagens krav til energieffektivitet så langt dette er mulig. Nedløp og renner i tilknytning til klokketårnet skal også ivaretas i prosjekteringen. Dersom det ikke er til vesentlig ulempe skal nedløp plasseres der de er i dag. på grunn av kirkens arkitektoniske uttrykk er det begrenset hvor store justeringer det er mulig å gjøre.