Studie av nordmenns holdninger til jøder og andre religiøse og etniske minoriteter

Oppdragsgivers beskrivelse av Oppdraget Kvantitative undersøkelser om holdninger til minoriteter er relativt nytt i Norge, men har blitt gjennomført i mange land som et redskap til å synliggjøre gruppefiendtlige holdninger i befolkningen. Kunnskap om slike holdninger er en forutsetning for å kunne fremme toleranse i et pluralistisk samfunn. Med dette bakteppe tok Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (bld), Utenriksdepartementet og Justisdepartementet i 2009 initiativ til holdningsundersøkelsen, ”Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter” (Holocaustsenteret, mai 2012). Denne norske holdningsundersøkelsen adresserte holdninger til jøder og andre religiøse og etniske minoriteter, og avdekket utpregede fordommer og skepsis til blant annet jøder, muslimer og rom i Norge. Nasjonalt og internasjonalt er det stor interesse for tematikken. Holdningsundersøkelsen har blitt referert ved mange anledninger både nasjonalt og internasjonalt, i faglige fora og fra politisk hold. i stortingets behandling av dokument 8: 8 s(2013-2014) om handlingsplan mot antisemittisme ble det referert til studien. Flere partier (FrP, Ap og sv) ønsker at man følger nøye med på utviklingen, og flertallet i komiteen mente at man bør gjennomføre en ny undersøkelse i regi av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Utenriksdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ønsker å gjennomføre en tilsvarende undersøkelse som i 2012, for å kartlegge utvikling i holdninger over tid. Holdningsundersøkelsen skal ta utgangspunkt i samme metode, for eksempel inklusjonskriterier og utvalg, samt spørsmål som forrige undersøkelse. Dette for å sikre at funnene kan sammenlignes over tid. Denne kartleggingen skal, sammen med andre relevante kilder, danne grunnlag for en utredning og analyse av utviklingstrender og forklaringsfaktorer. Forsknings- og utviklingsarbeidet skal også ta for seg nordmenns holdninger til andre religiøse og etniske minoriteter. Videre bør det vurderes om det kan gjøres en kartlegging og analyse om holdningene religiøse og etniske minoriteter har til hverandre. Underveis i prosessen skal det være en dialog med de berørte nasjonale minoritetene.