Trygge tredjeland i Oslo
Formidlede anbud
-
0Siste år
-
0Siste 3 mnd
-
0Aktive nå
Oslo
Avsluttet
Trygge tredjeland
Bakgrunn for prosjektet:
Lang saksbehandlingstid for søknader om beskyttelse (asyl) er en utfordring i Europa, noe som ble tydeliggjort ved det høye antallet søknader som ble fremmet i 2015. En særlig utfordring er å få skilt ut for prioritering de sakene som enklest kan behandles raskt. Dette gjelder blant annet saker hvor mottakerlandet ikke er forpliktet til å foreta en substansiell vurdering av søknaden. i denne sammenheng er det ønskelig å få oversikt over hvilke land som har prosedyrer for avvisning av en asylsøknad fordi søkeren kan henvises til et trygt tredjeland.
Med «tredjeland» menes andre land enn søkerens opprinnelsesland (hjemland) og landet der han eller hun søker beskyttelse. Prinsippet om trygge tredjeland har som mål å redusere sekundærmigrasjon og bygger på en langvarig praksis hovedsakelig i vestlige stater.
Henvisning til «trygt tredjeland» blir benyttet i tilfeller der en asylsøker har reist gjennom/oppholdt seg i et tredjeland som kan klassifiseres som trygt. Hvilke krav som konkret må være oppfylt for at et tredjeland kan ansees som «trygt», er imidlertid ikke klart.
Flyktningkonvensjonen regulerer ikke spørsmålet om hvilket land som er ansvarlig for å vurdere en søknad om asyl. Senere forsøk på å konvensjonsfeste ansvaret internasjonalt har heller ikke ført frem. i Europa angir dublinregelverket kriterier for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for en asylsøknad. Diskusjonen om prinsippet konsentrerer seg i hovedsak om hvilke vilkår som må være oppfylt for å unngå brudd på folkeretten. Prinsippet er omfattet av EUs prosedyredirektiv (direktiv 2013/32/eu). Ut over dette finnes ingen allment akseptert folkerettslig definisjon av begrepet. i juridisk litteratur og i uttalelser fra FNs høykommissær for flyktninger har det vært formulert som at personen må være sikret «effektiv beskyttelse», hvilket innebærer et krav om at tredjelandet respekterer prinsippet om non-refoulement og at det eksisterer tilstrekkelige prosessuelle garantier som sikrer at dette etterleves.
For mer informasjon henvises det til vedlagte beskrivende dokument.
Lang saksbehandlingstid for søknader om beskyttelse (asyl) er en utfordring i Europa, noe som ble tydeliggjort ved det høye antallet søknader som ble fremmet i 2015. En særlig utfordring er å få skilt ut for prioritering de sakene som enklest kan behandles raskt. Dette gjelder blant annet saker hvor mottakerlandet ikke er forpliktet til å foreta en substansiell vurdering av søknaden. i denne sammenheng er det ønskelig å få oversikt over hvilke land som har prosedyrer for avvisning av en asylsøknad fordi søkeren kan henvises til et trygt tredjeland.
Med «tredjeland» menes andre land enn søkerens opprinnelsesland (hjemland) og landet der han eller hun søker beskyttelse. Prinsippet om trygge tredjeland har som mål å redusere sekundærmigrasjon og bygger på en langvarig praksis hovedsakelig i vestlige stater.
Henvisning til «trygt tredjeland» blir benyttet i tilfeller der en asylsøker har reist gjennom/oppholdt seg i et tredjeland som kan klassifiseres som trygt. Hvilke krav som konkret må være oppfylt for at et tredjeland kan ansees som «trygt», er imidlertid ikke klart.
Flyktningkonvensjonen regulerer ikke spørsmålet om hvilket land som er ansvarlig for å vurdere en søknad om asyl. Senere forsøk på å konvensjonsfeste ansvaret internasjonalt har heller ikke ført frem. i Europa angir dublinregelverket kriterier for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for en asylsøknad. Diskusjonen om prinsippet konsentrerer seg i hovedsak om hvilke vilkår som må være oppfylt for å unngå brudd på folkeretten. Prinsippet er omfattet av EUs prosedyredirektiv (direktiv 2013/32/eu). Ut over dette finnes ingen allment akseptert folkerettslig definisjon av begrepet. i juridisk litteratur og i uttalelser fra FNs høykommissær for flyktninger har det vært formulert som at personen må være sikret «effektiv beskyttelse», hvilket innebærer et krav om at tredjelandet respekterer prinsippet om non-refoulement og at det eksisterer tilstrekkelige prosessuelle garantier som sikrer at dette etterleves.
For mer informasjon henvises det til vedlagte beskrivende dokument.
Anbud id:
496422
-
Sted:Oslo
-
Registrert:Lørdag 11. November 2017
Er du interessert i dette oppdraget?
Lignende oppdrag i Oslo
6 anbud
-
Flyttevask 51 kvm leilighetFlyttevask av leilighet med et soverom og et bad, ingen balkong. må gjennomføres 13/11.
-
Oslo
-
Torsdag 31. Oktober 2024
-
-
20 pers 17.11.2024 fra Scandic Lærkendal kl 08.30-Sveberghallen. deretter fra Sveberghallen til Værnes lufthavn kl 16.00.Vi er et håndball-lag med 20 spillere og baggasje som trenger frakt fra Scandic lærkendal til Sveberghallen kl 08. 30 søndag 17. 11. 2024. Deretter trenger vi transport fra Sveberghallen til værnes lu...
-
Oslo
-
Torsdag 31. Oktober 2024
-
-
Skifte vinduØnsker å skifte en rute med sprekk i et vindu i vinterhage. Ønsker også å skifte ut et helt kjellervindu som er en del av grunnmur Ønsker en ca pris for arbeid og materiale inkl mva
-
Oslo
-
Mandag 21. Oktober 2024
-
-
Elektrisk anleggTrenger jobb rundt elektronikken i min leilighet, Registrerte avvik: Sikringsskap: Merking var ikke i samsvar med sikringskurser/vern. Jf. Fel $ 32. Kommentar: Gjelder kursfortegnelse og merking. Ma...
-
Oslo
-
Fredag 13. September 2024
-
-
Sparkle og male nybygde vegger. Legge gulv. 75m22Sparkle og male nybygde vegger. Legge gulv i 3 rom. Stue og kjøkken - åpen løsning - 35 m2 2 soverom. Ca 20m2 + 10m2 Totalt 75m2 med gulvareal og tilhørende vegg.
-
Oslo
-
Torsdag 31. Oktober 2024
-
-